Avisens viktige rolle i samfunnet

Avis er en trykt publikasjon med varierende format, men med regelmessig utgivelse. Innholdet legger mest vekt på nyheter.

Ordet «avis» er opprinnelig fransk og oversatt fra latin til norsk betyr avis «meddelelse» eller «etterretning».

Det finnes over 15 000 dagsaviser i verden og de trykkes i over 600 millioner eksemplarer i papirutgave, i tillegg til å være på internett.

Innhold
Innholdet i en avis lages av en redaksjon, som består av journalister. Redaktøren er ansvarlig for innholdet og leder redaksjonen. Slik skal det være, i følge norsk straffeloven. Det kan være opptil flere redaktører i redaksjonen, som har ansvar for hver sin del av redaksjonens arbeid, for eksempel desk, politikk, sport eller foto.

Avisens innhold deles inn i blant annet lederartikkel, nyhetsartikkel, reportasje, kronikk, kommentar, intervju, enkét og anmeldelse. En avis har også et stort antall bilder og grafiske illustrasjoner.

En avis har også betalt spalteplass, såkalte annonser eller kunngjøringer. Annonser er for et stort flertall av avisene den viktigste inntektskilden.

Historie
Den eldste avisen ble laget ved at den ble skåret ut i treplater og deretter trykket. Dette skjedde i Beijing i Kina omtrent 400 f.Kr. Avisen hadde navnet keiserens nyheter, eller Tsing Pao. Den moderne avisdriften kom derimot først med boktrykkerkunsten som gjorde det mulig å masseprodusere.

Verdens eldste trykte avis er Relation. Denne avisen ble startet av Johann Carolus.

Nordens eldste avis er svenske Ordinari Post Tijdender fra 1654. Norges eldste avis er Norske Intelligenz-Seddeler, som kom ut i 1763. Avisen ble utgitt av boktrykker C.S. Schwach.

I begynnelsen hadde aviser et kongelig monopol fra den dansk-norske kongen, og avisenes innhold var svært preget av den politiske toppbane. Etter at grunnloven ble skrevet i 1814 startet avisene å skrive mer samfunnskritisk. Industrialiseringen, fraflytting fra bygd til by, flere som kunne lese og skrive og økt politisk bevissthet ga avisen et stort løft den siste halvdelen av 1800-tallet. I 1850 var det 40 aviser i Norge, mens i 1918 var antallet 250.

Andre verdenskrig 

Andre verdenskrig kom til å endre det norske avisbildet for alltid. De tyske okkupantene og det norske NS-styret startet en nyordning for de norske avisene, og dette fikk spesielt negative konsekvenser for avisene som støttet Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske parti (NKP). Alle NKP-avisene ble raskt stanset, og senere de aller fleste arbeiderpartiavisene også. Mer betydelig for det framtidige avisbildet var det at venstresidens aviser ble stanset ved krigens begynnelse, mens de fleste borgerlige avisene ble stanset mot krigens slutt.

Andre verdenskrig var også et startskudd for den illegale pressen. Omtrent 300 aviser ble utgitt i ulike deler av landet. Avisene ga usensurert lesestoff og viktige meldinger fra BBC’s radiosendinger.

Etter andre verdenskrig forsøkte avisene å komme raskt i gang igjen, men krigen satte dype spor i det norske pressebildet, spor en fortsatt ser i dag.

Pressestøtte

I flere land kan aviser i konkurranseutsatte posisjoner motta statlige bidrag som i Norge kalles for pressestøtte mens den indirekte pressestøtten er noe alle aviser nyter godt av, for den fritar avisene for merverdiavgift.

Dagens avis
Norske aviser har opplevd en stor vekst etter andre verdenskrig fram til i dag. Økt sentralisering, at et samfunn blir konsentrert rundt et begrenset område, og informasjonsbehovet har vært drivkreftene i det norske avisforbruket, som i dag er verdens største. Nye medier som bl.a. radio, fjernsyn og video, som ble sagt å skulle stoppe veksten, gjorde det motsatte. Internett derimot, ser ut til å ha stanset opplagsveksten, i hvert fall midlertidig.

Tradisjonelt ble mange aviser etablert av et avistrykkeri, slik at man skulle få arbeid til pressa. I dag er det veldig uvanlig at en avis eier et eget trykkeri.

Avisformatene har også endret seg. Tradisjonelt ble alle aviser utgitt i fullformat. Etter hvert økte etterspørselen etter mindre avisformat.

Den 30. august 1987 ble Morgenbladet utgitt som første norske dagsavis siden 1919 med en søndagsutgave. Mange aviser har siden utgitt søndagsaviser.

Avisen har alltid vært viktig som først og fremst en opplysende tekst, men er den like viktig i dag? Det er ingen tvil om at nye medier som internett gir de ferskeste nyhetene på mye kortere tid og er enestående i et samfunn med behov for effektivitet og informasjon (ofte konsentrert informasjon, det er lettere å søke opp noe på nettet ved ett tastetrykk enn å bla igjennom hele avisen). Skal vi likevel la avisen dø? Skal vi la internett og tv ta over, gjøre oss avhengige av å konstant ha nett-tilgang, eller fortsette å la disse noe upraktiske avissidene, uten omtanke for miljøet (det trykkes jo over 600 mill. eksemplarer verden over), fortsette å produseres på grunn av dets historie og funksjon som fortsatt er viktig for mange (blant annet folk uten internett, folk i farta, vane-mennesker, mennesker som ikke forstår internett, de uten pc)?


Skrevet av Sigrid